For en tid tilbake hørte jeg historien om tre nyutdannede barnepleiere som nettopp hadde fått jobb ved samme avdeling på et større sykehus. De oppdaget raskt at noe var fundamentalt galt med avdelingen deres. Stemningen de ansatte mellom var destruktiv og trivsel på arbeidsplassen manglet helt. Ingen brydde seg om å hjelpe hverandre og ingen hadde fokus på forbedring. Det var murring, baksnakking og ryktespredning over alt. Arbeidet som ble utført var av lav kvalitet. Noe som selvsagt resulterte i at både pasienter og deres foresatte fikk dårlige opplevelser.
Så hva gjør du som nyansatt barnepleier? Aksepterer du det som en etablert virkelighet som er førende for kulturen? Tenker du: «Det er utrivelig, men det er vel slik det er i helsevesenet?» Tenker du: «Dette er helt annerledes enn jeg trodde. Jeg skjønner at mine kolleger ser seg om etter andre muligheter.» Kanskje tenker du: «Her er det store muligheter til forbedringer. Hvordan kan jeg påvirke miljøet og kulturen?». Vel, de nevnte barnepleierne gjorde nettopp det – de gjorde noe med det selv.
De var på en måte i samme situasjon og hadde stor forståelse for hverandres frustrasjon. Etter hvert etablerte det seg en felles styrke og ønske om å forbedre situasjonen. De var enige om å gjøre hva de kunne for å forbedre situasjonen for sine kolleger, sine pasienter, deres foresatte og seg selv. Deres erkjennelse på at her kunne det bare bli bedre for alle parter ble en sterk inspirasjon og drivkraft.
———— ⏸ ————
Når sant skal sies er det vel opp til hver enkelt av oss å ta tak og forbedre situasjonen når det er nødvendig. Vi kjenner selv på nødvendigheten av forbedring. De fleste av oss slipper å gjennomføre denne forbedringen da vi har det bra og har både mening, mestring og moro på jobben. Nyt det og fortsett det gode arbeidet med å både trives og lykkes.
Hvis du derimot ser klare behov, for forbedringer, er tiden moden. Så kan du velge å dvele og finne dårlige unnskyldninger på å la ditt initiativ ligge. Det løser seg nok, ikke sant? Nei, det løser seg ikke. Det må nemlig løses – av noen. Du som er nærmest dine egne problemer har best forutsetninger til å løse dem. Kanskje har du en leder eller kollega det kan være smart å involvere. Poenget er at det er opp til deg selv å ta initiativ til de ønskede forbedringene.
Din arbeidsglede og motivasjon er ditt ansvar og ingen andres. Ledere, kolleger, kunder, familie, venner og samfunnet påvirker deg hele tiden og tilbyr deg forskjellige forutsetninger. Selv været og dagsformen påvirker arbeidsglede og motivasjon. Uansett kan du gjøre det beste ut av situasjonen. Arbeidsglede og motivasjon er ikke noe du får. Det er noe du skaper.
Her kommer fem punkter som kan hjelpe deg. Du vet nok selv hvilke av dem du har behov av å jobbe mest med.
1: Ta et bevisst valg.
Du har lyst til å både trives og lykkes på jobben. Det hjelper å søke Mening, Mestring og Moro i arbeidet. Både arbeidsoppgaver, opplevelsen disse gir og resultatet man skaper er essensen i arbeidsglede. Motivasjonen er drivkraften og ønsket om å oppnå dette. Valget du tar, om å nå forbedringer, er en god bevisstgjøring og en god start.
Her er noen innspill rundt Mening, Mestring og Moro.
2: Anerkjenn deg selv.
Bare du selv vet hva som gir deg genuin glede og tilfredsstillelse. Gjennom å kjenne og anerkjenne deg selv kan du definere både kortsiktige og langsiktige mål. Er du i tvil har du en jobb å gjøre med selvransakelse. Du er bra akkurat slik du er og fortjener faktisk å ha gode forutsetninger til å trives og lykkes på jobben. Å ignorere virkeligheten når noe er feil er en dårlig løsning. Ta tak i helheten og gjør erkjennelser og tilpasninger. Vi er under utvikling hele livet og du kan like godt bestemme selv i hvilken retning du vil gå. Hvis du velger å gi fra deg kontrollen kan hva som helst skje. Tar du kontroll selv åpner du for gode mulighetene og høydepunktene.
Her er noen innspill rundt selvinnsikt.
3: Vær tydelig.
Ønsker du deg en forbedring på tilværelsen er det viktig å være tydelig, både overfor deg selv og andre. Hvis du av en eller annen grunn velger å forholde deg tyst om egne ønsker og behov vil det neppe skje noe og du fratar deg selv retten til å klage. De som kjenner deg svært godt vil kanskje kunne lese deg og anta at du har et eller annet behov, men de kan umulig få innsikt i konkrete problemer før du forteller om dem.
Det kan være vanskelig å uttrykke frustrasjon og fortelle om dine ønsker. I tillegg kan det være vanskelig å avgjøre hvem man kan stole på og hvem man kan adressere en problemstilling til. Start hos noen du stoler på. Bare det å snakke med noen om dine problemstillinger kan være forløsende og lærerikt. Senere kan du ta det med den som egentlig bør ta del. I alle organisasjoner finnes noen du kan alliere deg med og få hjelp av. En leder, en HR-avdeling, en kollega eller en venn kan være gode ressurser som kan hjelpe deg.
Her er noen innspill om tydelighet.
Husk at det også er viktig å uttrykke glede i et arbeidsmiljø. Det du er fornøyd med kan kanskje lokke frem begeistring hos andre også.
4: Iverksett og gjennomfør.
Som du jo har hørt en del ganger er vi alle «vår egen lykkes smed». Uten å gjennomføre, de aktivitetene du vet kan lede deg mot målet, vil det ikke skje noe. Du må selv ta initiativ uansett hvor vanskelig det ser ut, og selv om du må utenfor den hersens komfortsonen.
Når du har startet vil flere komme til for å bidra. Sammen vil dere realisere de forbedringene dere søker. Mange vil dele din oppfatning av situasjonen og ser det som selvfølgelig å bidra. Dere vil bidra for hverandre og skape felles utvikling.
5: Spre optimisme og fremdrift.
Optimisme er en god drivkraft. Den er med både i arbeidsglede og motivasjon. Disse kreftene er smittsomme og vil spre seg i omgivelsene når de først er gjort tilgjengelig.
Tenk over hva som gir deg motivasjon og arbeidsglede. Svarene på dette er optimistisk ladet. Del dem med dine omgivelser. Det er snakk om å identifisere, forvalte, utvikle og dele. Gleden over å dele er sterk og sammen blir vi enda sterkere.
Her er noen innspill på det å ta vare på hverandre og spre optimisme underveis i prosessen.
Både arbeidsglede og motivasjon henger sammen med en virksomhets kultur. Denne skapes over tid. Vi er alle en del av virksomhetskulturen, bevisst eller ubevisst. En velformet kultur skaper adferd og er grunnlaget for hvordan vi oppleves av omverdenen og alle våre relasjoner. Verdiene i kulturen skal drive prosessene, ikke bare være der. Husk at de ansatte skal «drives» av en kultur, ikke bare «ha en».
Gjennom å selv ta ansvar for egen arbeidsglede og motivasjon påvirker vi virksomhetskulturen og sprer verdiene denne består av.
Her er noen innspill rundt virksomhetskultur.
Velg å skape optimisme og trivsel der du er nå. Det kan faktisk være verdt det uansett hvor vanskelig det ser ut. Som oftest er det enklere enn antatt å forbedre situasjonen. Gjør ditt beste – så skal du se.
Velger du imidlertid offerrollen, og gir opp uten å forsøke å forbedre situasjonen, kommer du ikke videre. Du forventer kanskje at noen andre skal ta tak og løse problemene eller at «det løser seg nok». Som nevnt tidligere løser det seg ikke av seg selv. Det må nemlig løses av noen. Sannheten er at den som forstår dine problemer best er deg selv og det er du som har best forutsetninger til å løse dem. Du har selv både ansvar og kontroll over egen arbeidsglede og motivasjon.
———— ⏸ ————
Så tilbake til de tre barnepleierne fra innledningen.
De tok tak i egen situasjon og gjorde noe med den. De sonderte etter muligheter og sammen gjennomførte de aktiviteter de trodde kunne hjelpe fellesskapets interesser. De involverte ledelsen og fikk aksept for å gjennomføre sine planer. Ledelsen var positive og allerede på forslagsnivå fikk de forventninger.
Det første de gjorde var å arrangere en sommerfest som ble svært vellykket. Folk hygget seg. Selv om det ble pratet mye jobb ble det en god uformell atmosfære. De hang opp plakater med optimistiske budskap og oppmuntringer som de ansatte tok del i. Oppfordringer til å komme med innspill om forbedringsforslag i en forslagskasse ble også godt mottatt. En «Good-vibes-nål» ble tildelt to av de ansatte som hadde utmerket seg med positive bidrag til avdelingen. Disse ble båret synlig på arbeidstøyet i en uke. Så ble den gitt videre til en kollega bæreren synes hadde utmerket seg for neste uke. Så gikk stafetten videre. Dette ble et populært symbol og ble båret med stolthet. Alle visste hva nålen betydde.
Underveis involverte ledelsen seg i dette arbeidet og tildelte ressurser og ble med på dugnaden selv.
På bare noen måneder snudde de tre yngste på avdelingen stemningen og gjorde at det var trivelig å komme på jobb. Der det tidligere var dårlig stemning, baksnakking, pekeleken og dårlig samarbeid var det nå både Mening, Mestring og Moro. Folk både trivdes og lyktes med sitt arbeide. De hjalp hverandre og støttet hverandre. Alle ansatte på barneavdelingen tok del i utviklingen og forbedringene. Barna og deres foreldre merket stor forskjell.
Og alt fordi de de tre nyansatte barnepleierne tok ansvar for sin egen motivasjon og arbeidsglede.
Kanskje noen i din virksomhet har arbeidsglede og motivasjon med forbedringspotensial?
Da har vi noe å snakke om?